Det Norske Akademis Ordbok

påkallelse

påkallelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; påkallelsen, påkallelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påkallelsen
ubestemt form flertall
påkallelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til påkalle, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å påkalle(s)
SITATER
  • i påkallelse og bønn med takksigelse
     (Fil 4,6 (2011: be og kall på ham med takk))
  • dikterens påkallelse av sin muse
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 286 1924)
  • sjelen begynner … en lang rekke påkallelser og bønner til Jesus
     (Anders Wyller Paul Claudel 259 1936)
     | som del av skjema for mystisk dikt
  • megen påkallelse av guder og makter
     (Ronald Fangen På bar bunn 97 1936)
  • påkallelse av Allahs beskyttelse blant islamske fundamentalister
     (Ole O. Moen USA 148 2005)