Det Norske Akademis Ordbok

påbygning

påbygning 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til påbygge og bygge på, avledet med suffikset -ning; jf. påbygging
BETYDNING OG BRUK
det å bygge(s) på
SITAT
  • [de] var enige om at videre modernisering og påbygning av teatret burde oppstartes som ledd i et samlet byggeprogram
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 449 2000)
muntlig, bl.a. i videregående skole
; påbygningskurs
EKSEMPEL
  • gå på påbygning
noe som er bygget på eller inntil noe annet
SITATER
  • [tegningen viser] restene av en påbygning – enten den nå har vært et helt nytt stokkverk eller bare en attika
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 193 1949)
  • over hovedinngangen rager et klokketårn som tydelig er en nyere påbygning
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)