pys
substantiv
BØYNINGen; pysen, pyser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pysen
ubestemt form flertall
pyser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[py:s]
ETYMOLOGI
jf. dansk pus 'pusling; liten gutt', eldre
dansk også i betydningen 'gammel mann', svensk pys 'liten gutt'; beslektet med pyse
BETYDNING OG BRUK
sjelden
liten (litt ynkelig, stakkarslig) gutt
SITAT
-
se bare på den frua som går der me’ den vesle pønta pøisen, jøss bare se å bleik og klein og tander han ser ut, – ja fine folk dem sulter nå ongane sine mange ganger