pygmé
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pygmeen, pygmeer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pygmeen
ubestemt form flertall
pygmeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pygme:´]
ETYMOLOGI
via latin Pygmaei (flertall) 'sagnaktig dvergfolk i Etiopia', fra gresk Pygmaioi (flertall),
til gresk pygmaios 'på størrelse med en knyttneve', avledet av pygme 'knyttet neve; avstanden fra albuen
til knokene'; jf. tysk Pygmäe, fransk pygmée
BETYDNING OG BRUK
1
mytologi
medlem av et småvokst folk som bodde ved Nilens kilder,
ved verdenshavets kyst eller i India
2
foreldet, kan oppfattes nedsettende
medlem av en av flere folkegrupper i deler av Afrika og
Asia med svært liten gjennomsnittlig kroppshøyde
SITATER
-
han hadde smøget sig langs husveggene, som en pygmæ man har fanget og sloppet løs i Metropolis
-
like rett for små pygmeer som for hvite europeer
-
spøkefulltteltet var firemanns, og jeg lurte på hva slags pygméer teltfabrikantene bruker i sine kalkyler
3
overført
noe(n) som er usedvanlig lite(n) (i høyde eller betydning)
| jf. pygméspråk
3.1
nedsettende
liten person (også med tanke på åndelig kraft og evner)
; pusling
| jf. åndspygmé
SITATER
-
gigas’en mellem pygmæerne er og bliver dog Natvig
-
han vokste fra en pygmé til en zulukriger
-
dagens politikere er pygmeer forkledd som titaner
3.2
zoologi, brukt som førsteledd i sammensetninger
dyreart som består av usedvanlig små individer, sammenlignet
med arter i samme slekt