putte
substantiv
BØYNINGen; putten, putter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
putten
ubestemt form flertall
putter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`t:ə]
ETYMOLOGI
dansk form putte (barnespråk) 'høns; tiltaleord til ung pike eller
kvinneo', til putte, put, interjeksjoner brukt for å kalle på høns
BETYDNING OG BRUK
foreldet, brukt som navn på eller
i tiltale til ung, søt pike eller kvinne
SITAT
-
kom, kom min lille putte, vi kjøbet nok skal slutte(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 27)