putativ
adjektiv
BØYNINGputativt 
nøytrum
putativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu:´tativ]
ETYMOLOGI
fra latin putativus, avledet av putare 'tro, mene'
BETYDNING OG BRUK
innbilt
; tenkt
UTTRYKK
putativ forbrytelse
tilsiktet forbrytelse begått med uegnede midler (f.eks.
å smugle koffein i den tro at det er amfetamin)
putativt ekteskap
ekteskap som er inngått uten kunnskap om at lovmessig
hindring er til stede