Det Norske Akademis Ordbok

puslespill

puslespill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd etter engelsk puzzle 'puslespill; gåte; problem', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
spill, leketøy av brikker (av papp eller tre) som danner et bilde når de settes riktig sammen
 | jf. pusle
EKSEMPLER
  • legge puslespill
  • et puslespill med 1000 brikker
  • puslespillet mangler noen brikker
SITATER
  • dette [arbeidet] blir som å legge et gammelt puslespill … til slutt får jeg er bilde med store huller
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 5 1988)
  • jeg går inn på Saras rom. Senga er oppredd. Et halvferdig puslespill ligger utover gulvet
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
2 
overført
 komplekst problem eller arbeid som krever tid og kløkt
EKSEMPLER
  • drapsetterforskningen var et puslespill
  • slektsgranskning er et puslespill
SITATER
  • hele denne brokete blanding av stor strategi og møisommelig puslespill som arbeidet med en utstilling er
     (Dagbladet 1930/104/2/1)
  • jeg har kunnet sette en slik ubetydelig ting som jeg husket inn i et puslespill
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 58 1949)
  • jeg skulle skrive ned min historie og sette sammen puslespillet
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 19 1990)
  • arkeologenes tålmodige puslespill
     (Elsbeth Wessel Wien 34 1999)
  • Trondheim kommune var nødt til å få puslespillet til å gå i hop og fylte plassene etter listene sine, enten sykehjemmet lå her eller der
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)