Det Norske Akademis Ordbok

puskete

puskete 
adjektiv
BØYNINGpuskete
UTTALE[pu`skətə]Uttale-veiledning
VARIANTpusket
ETYMOLOGI
avledet av puske med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; tufs
SITAT
  • Inger var begyndt at bli litt pusket av sig i det siste og kunde ikke springe mere
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 23 1917)