puré
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pureen, pureer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pureen
ubestemt form flertall
pureer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pure:´]
ETYMOLOGI
fra fransk purée, perfektum partisipp av gammelfransk purer 'rense, sile, sikte', av senlatin purare 'rense, rengjøre'