Det Norske Akademis Ordbok

purre

Likt stavede oppslagsord
purre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpurret, purret, purring
preteritum
purret
perfektum partisipp
purret
verbalsubstantiv
purring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk purren 'rote i, stikke i, erte'
BETYDNING OG BRUK
1 
(med fingrene) stryke (gjennom håret)
EKSEMPEL
  • purre seg i håret
SITATER
2 
især sjøfart, overført
 vekke (før arbeid)
SITATER
  • klokken 3 næste morgen purrede lodsen os ud
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 433)
  • om morgenen blev alle mand purret klokken 8
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 193 1897)
  • tredjedagen derefter våknet Espen før det blev purret til morgenvakt
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 34 1931)
UTTRYKK
purre ut
vekke opp (og få i arbeid)
  • purre ut frivakten
  • vagtmanden [hadde] streng ordre til øieblikkelig at purre ud, naar et farligt isflak eller lignende var i anmarsch
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 506 1903)
  • purr ut til å skaffe
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 198 1924)
3 
overført
 søke å bringe noen til handling ved å gjenta en henvendelse eller påminnelse
EKSEMPEL
  • vi purret på saksbehandleren til ingen nytte
SITATER
  • «… sid ikke saa melankolsk … ellers blir der ikke mere at faa!» – purrede Simensen
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 271 1883)
  • [eiermennene] er ikke langt væk og kan purre øvrigheten imorgen den dag
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 146)
  • han kunne ringe henne og purre på listen over gjenstander i Folke Jespersens butikk
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • hvis far André [Bjerke] ennå ikke har hørt fra Nationaltheatret, bør han kanskje ringe dem for å purre
     (Tore Rem Sin egen herre 252 2009)
  • så opplevde hun selvfølgelig at folk ikke betalte og ikke responderte når hun purret
     (Vigdis Hjorth Et norsk hus 10 2014)