Det Norske Akademis Ordbok

purk

Likt stavede oppslagsord
purk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; purken, purker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
purken
ubestemt form flertall
purker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[purk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra månsing purk, grunnbetydning 'gris'; se purke
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 politibetjent
SITATER
  • jeg vilde slåss, … men en purk viste sig i omegnen
     (Kåre P. Liv, livet og jeg 32 1927)
  • «kosten» og «purken» hører fortiden til
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1936/47/4/1–5)
  • jeg knuste min elskede, og jeg skjøt en purk
     (Stig Holmås Kondoren LBK 1994)
  • «har du båndopptager på deg, purk?» Purken smilte
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
2 
muntlig, til dels kollektivt
 politi
; politifolk
SITATER
  • purken lå i telt i Studenterlunden
     (Dagbladet 1936/112/10/3)
  • da purken … unnskyld, politiet kom om natta
     (Anne Holt Sannheten bortenfor 325 2003)