purk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; purken, purker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
purken
ubestemt form flertall
purker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[purk]
ETYMOLOGI
fra nedertysk purk 'lite menneske'; jf. dansk purk, av samme opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
liten gutt
SITATER
-
du har baaret mig paa armene dine, fra jeg ikke var mere end en alenlang purk
-
en liten purk på halvanden alen og halvfjerde år| jf. halvfjerde
-
du vet, det blir ikke værst at ha en liten purk labbende om os her