puritaner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; puritaneren, puritanere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puritaneren
ubestemt form flertall
puritanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[purita:´nər]
ETYMOLOGI
fra engelsk puritan, til purity, fra latin puritas 'renhet'
BETYDNING OG BRUK
1
religion, om eldre forhold
tilhenger av en engelsk radikal, protestantisk retning
på 1500- og 1600-tallet som gikk inn for å avskaffe alt unødvendig
seremoniell i kirkelivet
SITAT
-
puritanerne og presbyterianerne(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 92)
2
overført
person som følger og hevder svært strenge prinsipper i
moral og livsførsel
SITATER
-
den avskyelige lille puritaneren Robespierre
-
engstelige puritanere som bare kunne snakke letende og blindt om følelser og ikke leve dem ut
3
overført
person som har svært enkle livsvaner og ikke vil vite
av luksus eller komfort
SITAT
-
[den strenge kommunisten] Jan Klåstad sjøl ikke var noe dydsmønster, eller puritaner(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 103 1982)