Det Norske Akademis Ordbok

purgere

purgere 
verb
Informasjon
BØYNINGpurgerte, purgert, purgering
preteritum
purgerte
perfektum partisipp
purgert
verbalsubstantiv
purgering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[purge:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin purgare 'rense'
BETYDNING OG BRUK
1 
fremkalle, få avføring
2 
om person
 ta avføringsmiddel, purgativ
3 
rense
SITAT
  • jeg har også sett den polske [oversettelsen], og jeg har inntrykk av at de har purgert den litt
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 206)