purgere
verb
MODERAT BOKMÅLpurgerte, purgert, purgering 
preteritum
purgerte
perfektum partisipp
purgert
verbalsubstantiv
purgering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[purge:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin purgare 'rense'
BETYDNING OG BRUK
1
fremkalle, få avføring
3
rense
SITAT
-
jeg har også sett den polske [oversettelsen], og jeg har inntrykk av at de har purgert den litt(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 206)