Det Norske Akademis Ordbok

pupill

pupill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pupillen, pupiller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pupillen
ubestemt form flertall
pupiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pupi´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin pupilla, diminutiv til pupa 'liten pike, dukke'; egentlig om det lille speilbildet som dannes når man ser en person rett inn i øynene
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 åpning i øyets regnbuehinne som lyset passerer for å nå netthinnen
SITATER
  • af nattemulmet sløvet, søvntilslørtes min pupil
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 438)
  • tårer fukter hans pupill
     (Hans Georg Jürgens Gloselund 12 1973)
  • øyne som tinntallerkener, der iris var fullstendig oppslukt av pupillen
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 148 1997)
  • pupillene mine var store og svarte. Hjertet slo altfor hardt
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 99 2024)