Det Norske Akademis Ordbok

punkthus

punkthus 
substantiv
ETYMOLOGI
fra svensk punkthus; jf. punkt
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
 frittliggende (bolig)blokk med liten grunnflate og som regel én oppgang
SITATER
  • svenskene eksellerer i høie «punkthus»
     (Arbeiderbladet 02.07.1938/7)
  • her fra høyden vokste [byen Oslo] seg ut til alle kanter med punkthus over åsranden i øst
     (Odd Medbøe Jørgen kommer hjem 9 1972)
  • punkthus … gir lyse leiligheter med god utsikt
     (Aktuell 1973/nr. 34/31)