Det Norske Akademis Ordbok

punchline

punchline 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; punchlinen, punchliner eller punchlines
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
punchlinen
ubestemt form flertall
punchliner eller punchlines
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pø´nʃlain]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk punchline, grunnbetydning 'slaglinje'
BETYDNING OG BRUK
kort virkningsfull bemerkning eller overskrift
; poenget i en vits
SITATER
  • hvem hadde den beste punchline i dag
     (Aftenposten Aften 11.04.1987/16)
  • alle vellykkede vitser og scener i farser har en begynnelse, et midtparti og en slutt, altså en eksposisjon, en videreutvikling og en «punchline»
     (Aftenposten 07.08.1991/34)
  • han kunne punchline allerede: BOF. Boring Old Fart
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 21 1997)