punchingball
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pø´nʃiŋbål], [-bal]
ETYMOLOGI
fra engelsk punching ball 'slagball', av punching, verbalsubstantiv til punch 'slå', og ball 'ball'
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
opphengt (tung) ball som boksere driver slagtrening mot
SITAT
-
han trener juniorboksere to kvelder i uka. Jeg får trene hver kveld hvis jeg vil. Gratis. Han har punchingball i stua, så vi kan fortsette hjemme hos ham også
2
overført
person som (ofte) utsettes for angrep fra andre
; mobbeoffer
SITAT
-
jeg er lei av å være punchingball for hysteriet ditt(Jan Kjærstad Speil 302 1982)