pulre
verb
BØYNINGpulret, pulret, pulring 
preteritum
pulret
perfektum partisipp
pulret
verbalsubstantiv
pulring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`lrə]
ETYMOLOGI
dansk form pulre, trolig til dansk dialekt pulle 'plukke, pille av'; jf. nedertysk pulen 'pille i eller ved, rote
i', av middelnedertysk pulen 'pille skall, belg; uføre pirkearbeid', gammelnederlandsk polen 'pille av bark'; jf. også pule
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
rote, røre (i noe)
SITAT
-
[endene] stod paa hodet og pullret i det lergraa vand