pulpitur
substantiv
BØYNINGet / en; pulpituret / pulpituren, pulpiturer 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
pulpituret / pulpituren
ubestemt form flertall
pulpiturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pulpitu:´r]
ETYMOLOGI
fra latin pulpitum 'tribune'; jf. middelalderlatin pulpitum 'forhøyning i kirke,
prekestol'
BETYDNING OG BRUK
kirkearkitektur
lukket galleri med kirkestoler eller benker
SITATER
-
et fortløbende pulpitur … strækker sig langs henad væggene paa bægge sider
-
fortrekksgardinene som dekket vinduene i pulpituret
-
i Norge … har vi en rik arv av altertavler og utsmykning av pulpiturer og prekestoler fra århundrene etter reformasjonen(Vårt Land 21.02.2017/20)