pulpitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pulpitten, pulpitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pulpitten
ubestemt form flertall
pulpitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pulpi´t:]
BETYDNING OG BRUK
medisin, odontologi
betennelse i pulpa i en tann