pulpit
substantiv
BØYNINGen; pulpiten, pulpiter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pulpiten
ubestemt form flertall
pulpiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pulpi:´t]
VARIANTERpulpet (skjult pulpitt)
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pulpite 'prekestol', fra latin pulpitum 'tribune'; jf. pult og engelsk pulpit 'prekestol'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
skråpult (på prekestol)
; prekestol
SITATER
-
jeg [måtte] stille pulpitten saa høit, at jeg kunde holde en deel af violinen under den for at komme noderne nær nok til at see dem riktig(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 28)
-
fra pulpiten tordnet prest
2
båt
fast montert rekke, rekkverk (av metallrør e.l.) i baugen
og akterut på større seilbåt (særlig havseiler) og motorbåt
SITAT
-
pulpit forut skal gå forenom staget(Seilas 1972/31/3)