Det Norske Akademis Ordbok

pulping

pulping 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; pulpingen, pulpinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pulpingen
ubestemt form flertall
pulpinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pø´lpiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk pulping, verbalsubstantiv til pulp, avledet med suffikset -ing; se pulp
BETYDNING OG BRUK
treforedling
 produksjon av råstoff eller halvfabrikata med massekonsistens
; det å lage pulp, tremasse
SITATER
  • det ser stabilt ut for Kværners kjemiske masseproduksjon (pulping)
     (Dagens Næringsliv 13.07.1993/19)
  • i tiden som kommer er forventningene spesielt knyttet til skipsbygging og tremasse (pulping)
     (Aftenposten 30.09.1994/24)