Det Norske Akademis Ordbok

pullert

pullert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pullerten, pullerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pullerten
ubestemt form flertall
pullerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu´l:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nedertysk puller, poller; jf. suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
1 
trossefeste på skipsdekk eller kai, f.eks. en kort rund stolpe med T-fasong
SITATER
  • de tykke pullerter
     (Jonas Lie Rutland 65 1880)
  • hun satte sig paa pulleren oppe i luvart
     (Peter Egge Trøndere 80 1898)
  • de pollertene holder alt vi har bruk for, når de er boltet godt til dekksbjelkene
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 173 1931)
  • der var små pullerter av messing fastskrudd i ripene [på seilbåten]
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 79 1981)
  • den siste trossen ble løsnet fra pullerten, og en bryggebetjent holdt den fast til han fikk tegn fra en av matrosene om å slippe
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
kort rundt stolpe, ofte plassert i rekke som del av områdesikring ved at det hindrer adkomst for kjøretøyer
SITAT
  • den såkalte perimetersikringen rundt Slottet, også kalt områdesikring, følger ytterkanten av Slottsparken og består av porter, pullerter, gjerder og murer
     (Byggeindustrien 2022/nr. 8/72)