pulk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pulken, pulker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pulken
ubestemt form flertall
pulker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pulk]
ETYMOLOGI
fra nordsamisk bulkor
BETYDNING OG BRUK
1
båtformet slede uten meier, lukket foran, som vanligvis
trekkes av kjørerein
| jf. kjerris
SITATER
-
laplændernes pulk(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 153 (1838) Jørgen Moe)
-
de [kom] trækkende med lange raider og fuldlastede pulker
-
[samene] joikende suser i pulken
1.1
sjelden
båtlignende slede brukt som hestekjøretøy
SITAT
-
min fætter Otto og jeg [begav] os med Brunen og pulken over fjeldet fra Romerike til Hadeland forat besøge en onkel
2
nå også i alminnelig bruk
delvis lukket slede til å frakte bagasje i eller som småbarn
kan sitte eller ligge i, trukket av skiløper eller hund
SITATER
-
en vintermanøver der et kompani var utstyrt med 31 pulker som soldatene selv skulle dra
-
om vinteren gikk de på ski innover i Lillomarka. Eva, Johan (med lille Camilla i pulk) og Elias Rukla
-
de kjører innover Maridalen, og parkerer bilen på en parkeringsplass, tett av skifamilier og barn i pulk på vei hjem til søndagsstek hos besteforeldre