puku
substantiv
BØYNINGen; pukuen, pukuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pukuen
ubestemt form flertall
pukuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu:´ku]
ETYMOLOGI
via engelsk puku, fra et afrikansk språk
BETYDNING OG BRUK
zoologi
afrikansk klovdyr i oksefamilien med langhåret, gullgul
pels og svakt lyreformede horn
| vitenskapelig navn Kobus vardonii