Det Norske Akademis Ordbok

pukke

pukke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpukket, pukket, pukking
preteritum
pukket
perfektum partisipp
pukket
verbalsubstantiv
pukking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra (eller påvirket av) nedertysk poken, tysk pochen 'slå' (jf. tysk auf etwas pochen 'pukke på noe'), til en interjeksjon *pok, tysk poch som gjengir bankende slag
BETYDNING OG BRUK
1 
bergverk
 finknuse (malmholdig stein) med stempler i pukkverk
UTTRYKK
våt pukking
pukking i pukktrau hvor en vannstrøm tar med seg de knuste korn
tørr pukking
pukking uten vann
1.1 
slå (stein) i små stykker med pukkhammer eller pukkmaskin (for å lage pukkstein)
SITAT
  • overført
     
    I pukket har i stumper små hver sjæl, som malmstøbt skulde stå
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 111)
1.2 
belegge, dekke (vei) med pukkstein
SITAT
2 
overført, i faste uttrykk
UTTRYKK
pukke til
dialektalt
 tvinge, true (noen) til (å gjøre noe)
 | jf. adverbet pukka
  • «Hvem er det som kommanderer paa denne baaten,» ropte mægleren, «ned med dere!» Vi var pokka til at gjøre det
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne I 118 1915)
pukke på
mest muntlig
 påberope seg (noe) på en sta eller overlegen, selvsikker måte
  • pukke på sin rett
  • pukkende paa sine kunster vilde [signekjerringen] tilegne sig æren for min hurtige helbredelse
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 139 1879)
  • De har pukket på Deres familjes hæderlighed
     (Henrik Ibsen De unges forbund 194 1874)
  • jeg kan ogsaa pukke paa, at jeg er proletarbarn
     (Sigrid Undset Jenny 84 1911)
  • det hjalp ikke å pukke på ditt og pukke på datt
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 257 1912)
  • dovenskapen … lå et eller annet sted inne i meg og pokket på å få sin rett
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 9 1968)
  • Bjørn ba AG om å kjøre, men AG pukka på at det måtte Bjørn gjøre
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 131 1984)
  • Oppland Arbeiderblad … pukka på sine forpliktelser overfor leserne i sitt avisdistrikt
     (Dag Solstad Roman 1987 59 1987)
  • hun omstilte seg så smidig, pukket ikke på noe, fulgte med videre i stedet
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 132 1988)
2.1 
dialektalt
 knurre
; mukke
SITAT
  • modstræbende og pukkende maatte kokken finde sig i at udlevere [kokekarene] til eftersyn
     (Amalie Skram Samlede Værker II 105)