Det Norske Akademis Ordbok

puke

puke 
substantiv
BØYNINGen; puken, puker
UTTALE[pu:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt púki 'djevel'
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 (liten) djevel, ond ånd
SITAT
2 
arkaiserende, i bestemt form
 
puken
 fanden
SITATER
  • en mand skal holde sit ord, om det er til Puken selv
     (Sigrid Undset Husfrue 70 1921)
  • han red som Puken var baade for og bak
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 288 1925)