puke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; puken, puker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puken
ubestemt form flertall
puker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu:`kə]
ETYMOLOGI
etter norrønt púki 'djevel'
BETYDNING OG BRUK
1
arkaiserende
(liten) djevel, ond ånd
SITAT
-
Djævelen og alle hans puker
2
arkaiserende, i bestemt form
puken
fanden
SITATER
-
en mand skal holde sit ord, om det er til Puken selv
-
han red som Puken var baade for og bak