pufte
verb
BØYNINGpuftet, puftet, pufting 
preteritum
puftet
perfektum partisipp
puftet
verbalsubstantiv
pufting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`ftə]
ETYMOLOGI
trolig til puffe
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
pufte seg
pose seg
SITAT
-
[kjolen krøp opp] og puftet sig om henne