Det Norske Akademis Ordbok

pudre

pudre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpudret, pudret, pudring
preteritum
pudret
perfektum partisipp
pudret
verbalsubstantiv
pudring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`drə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pudder; jf. fransk poudrer, tysk pudern
BETYDNING OG BRUK
1 
drysse, legge pudder på
EKSEMPLER
  • en pudret parykk
  • pudre håret
  • pudre ansiktet
SITATER
  • hun hylte mens jeg fjernet papirbleiene, men smilte da jeg vasket og pudret henne
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • «Unnskyld meg litt, jeg skal bare pudre nesen,» sier jeg med et smil og reiser meg
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • ansiktet er pudret matt
     (Hilde Stålskjær Osen Vi bare kjører, så ser vi 56 2018)
1.1 
refleksivt
 
pudre seg
 legge pudder i ansiktet
SITATER
  • hun hadde kjæmmet og pudret og rødstiftet sig
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 112 1927)
  • jeg skyller munnen, pudrer meg og tar på leppestift
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
2 
overdrysse (med snø, kalk e.l.)
; farge hvit og grå (som) ved å drysse pudder
EKSEMPEL
  • granene stod pudret av snø
SITAT
  • det finkornete støvet pudret beina til hesten
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)