Det Norske Akademis Ordbok

pubertet

pubertet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; puberteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puberteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pubærte:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin pubertas (genitiv pubertatis) 'kjønnsmodning', til pubes 'kjønnsmoden, voksen'
BETYDNING OG BRUK
overgang fra barnealder til kjønnsmoden alder
; kjønnsmodning
EKSEMPLER
  • være i puberteten
  • barn med forsinket pubertet
  • spøkefullt
     
    dikterens bruk av tabuord tyder på en forsinket pubertet
SITATER
  • spædbarnstid, barndom, pubertet, ungdom, manddom, alderdom
     (Harald K. Schjelderup Psykologi 289 1927)
  • den legemlige voksteren hos mennesket varer en tid utover puberteten
     (Karen Grude Koht Barna våre 167 1929)
  • hvis noe er typisk for den begynnende pubertet så er det selvbetraktningen
     (Karl Brodersen Skole og antiskole 87 1969)
  • han befant seg i en sen pubertet med alt hva det innebærer
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 162 1977)
  • menstruasjonen er noe av det siste som skjer med kroppen i puberteten
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 7–8 2019)
  • den første sædutløsningen er den største milepælen i gutters pubertet
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 98 2021)