pub
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; puben, puber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puben
ubestemt form flertall
puber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pøb:]
ETYMOLOGI
fra engelsk pub, forkortelse for public house 'offentlig hus'
BETYDNING OG BRUK
serveringssted for alkoholholdige drikker (i britisk stil)
SITATER
-
å ha vært i England uten å ha vært på pub er som å være i Norge uten å se rosemaling(Glåmdalen 1969/116/13/4)
-
en øl likevel. Men hvor? og alene? Kanskje en pub
-
[han] var gift med en meget yngre dame som var engelsk og hadde servert på en pub i Newcastle
-
hun sier hun skulle innom puben, en liten tur innom puben for å se om alt var ok(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)