psykiater
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; psykiateren, psykiatere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
psykiateren
ubestemt form flertall
psykiatere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sykia:´tər], [psykia:´tər]
ETYMOLOGI
av psyk-, til gresk psykhe 'sinn, sjel', og -iater, fra gresk iatros 'lege'; jf. suffikset -er; jf. også tysk Psychiater, fransk psychiatre
BETYDNING OG BRUK
medisin, psykiatri
lege som er spesialist i psykiatri, læren om psykiske lidelser
SITATER
-
[Knut Hamsun] gikk til en psykiater for sine nerver
-
han har hjulpet far. Spesialist på alkoholskader. Psykiater
-
sosionomer, psykiatere, pleiere, psykologer, sosiologer, pedagoger, barnevernsnemnder, barneombud og likestillingsombud, sosialkuratorer og politimenn fungerer som normaliseringsteknokrater