psykedeliker
substantiv
BØYNINGen; psykedelikeren, psykedelikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
psykedelikeren
ubestemt form flertall
psykedelikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sykəde:´likər]
ETYMOLOGI
avledet av psykedelia med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person som bruker psykedeliske stoffer og/eller lager
(dyrker) psykedelisk kunst
SITATER
-
overlevende beats, uteliggere, professorer, de første psykedelikerne og flokker av Hell’s Angels
-
jeg har møtt unge pop-folk eller psykedelikere på noen og tyve år, og de ser ut som nisser på seksti