prylert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prylerten, prylerter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prylerten
ubestemt form flertall
prylerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pry:´lert]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, muntlig
stor, sterk kar
; pryl
SITATER
-
en prylart til kar!
-
for en vældig prylert han holdt paa at bli!
2
dialektalt
stokk, stav til å pryle med
SITAT
-
hundtukt med prylert eller sveie så det knaker i kroppen