Det Norske Akademis Ordbok

pruste

pruste 
verb
BØYNINGprustet, prustet, prusting
UTTALE[pru`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk prusten; lydord
BETYDNING OG BRUK
puste kraftig og hørbart gjennom nese (eller munn) på grunn av sterk anstrengelse, opphisselse e.l.
EKSEMPLER
  • pruste av raseri
  • pruste som en okse
  • pruste og stønne
SITATER
  • sneen [knirket] under slæden, og hesten prustede for døren
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 139 1879)
  • en diger gamp av en svart hingst … pruster truende mot meg, så jeg får hestesnørr i ansiktet
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • hun prustet som et lokomotiv
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 125 1999)
  • han pruster tungt gjennom nesa
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
  • han måtte mobilisere all sin kraft bare for å komme seg opp av den harde skaisofaen, og han prustet som en hval da han trakk på seg jakken
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)