pruppe
verb
MODERAT BOKMÅLpruppet, pruppet, prupping 
preteritum
pruppet
perfektum partisipp
pruppet
verbalsubstantiv
prupping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pru`p:ə]
ETYMOLOGI
avledet av prupp
BETYDNING OG BRUK
muntlig
fjerte
; prompe