Det Norske Akademis Ordbok

provinsialisme

provinsialisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; provinsialismen, provinsialismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
provinsialismen
ubestemt form flertall
provinsialismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[provinsiali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk provincialisme eller tysk Provinzialismus, avledet av provinsial; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, nedsettende
 tilbøyelighet til å sette landsdelens interesser over landets
; tendens som gjør seg gjeldende i en provins til å hevde en særstilling
 | jf. lokalpatriotisme
2 
nedsettende
 provinsiell, småborgerlig og trangsynt ånd, tenkemåte, oppførsel
SITATER
  • Arnold Bennett … deler [ikke] hovedstadsboernes opfatning av ordet «provincialisme»
     (A-magasinet 19.05.1927/11)
  • provinsialismens utpregede barnesykdommer
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 41 1934)
  • følelsen av at de store guttene gjorde plikttjeneste i provinsialisme hver gang de var hjemme på barneball
     (Johan Borgen Lillelord 63 1955)
  • [kunstnere] som brøt med den norske provinsialismen og forsøkte å arbeide mer åpent og søkende
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
3 
foreldet
 dialektord eller -uttrykk
SITAT