Det Norske Akademis Ordbok

proviantere

proviantere 
verb
BØYNINGprovianterte, proviantert, proviantering
UTTALE[proviante:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk proviantieren, avledet av Proviant; se proviant
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 forsyne (noen) med proviant
SITATER
  • døren til, saasnart fæstningen er provianteret
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 408)
  • farfar henter ordreboka, han skal proviantere to lasteskip fra Riga
     (Tove Nilsen G for Georg 95 1997)
2 
skaffe seg proviant
EKSEMPEL
  • proviantere for et halvt år
SITATER
  • i Oslo hadde han skaffet seg de matvarer som var å få tak i. Han provianterte for seks uker
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 25 1949)
  • [vi hadde] klart å lage en virkelig fin kveld, etter å ha proviantert oliven og ost og paté sammen på Majorstua
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 235 (1989))
  • hun hadde proviantert knekkebrød og boksemat. Ingen ferskvarer
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • jeg ble noen dager for å områ meg og proviantere
     (Roy Jacobsen og Anneliese Pitz Mannen som elsket Sibir 15 2019)