provent
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; proventet, proventer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
proventet
ubestemt form flertall
proventer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prove´nt]
ETYMOLOGI
av norrønt próventa, próvenda, fra middelalderlatin proventus 'inntekt, utbytte;
underhold', av latin proventus, grunnbetydning 'vekst, grøde'
BETYDNING OG BRUK
om middelalderforhold
livsvarig forsørgelse i kloster mot avståelse av gods
eller penger
SITATER
-
[de fikk] med sig en gammel bonde som hadde provent i klostret
-
[han] vilde true hende til at ta provent hos søstrene i spitalen
-
de skulde være i en gaard nede i byen, hos to gamle fromme kvinder som hadde provent der
-
for [middelalderens] velstående eldre, uten familie, er provent en vanlig måte å sikre alderdommen: Man testamenterer sitt jordiske gods til et kloster eller annen religiøs institusjon i bytte mot tak over hodet, mat og pleie, samt en verdig begravelse(Bergens Tidende 22.02.2014/28)