Det Norske Akademis Ordbok

provent

provent 
substantiv
BØYNINGet; proventet, proventer
UTTALE[prove´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt próventa, próvenda, fra middelalderlatin proventus 'inntekt, utbytte; underhold', av latin proventus, grunnbetydning 'vekst, grøde'
BETYDNING OG BRUK
om middelalderforhold
 livsvarig forsørgelse i kloster mot avståelse av gods eller penger
SITATER
  • [de fikk] med sig en gammel bonde som hadde provent i klostret
     (Sigrid Undset Kransen 131 1920)
  • [han] vilde true hende til at ta provent hos søstrene i spitalen
     (Sigrid Undset Husfrue 79 1921)
  • de skulde være i en gaard nede i byen, hos to gamle fromme kvinder som hadde provent der
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 121 1925)
  • for [middelalderens] velstående eldre, uten familie, er provent en vanlig måte å sikre alderdommen: Man testamenterer sitt jordiske gods til et kloster eller annen religiøs institusjon i bytte mot tak over hodet, mat og pleie, samt en verdig begravelse
     (Bergens Tidende 22.02.2014/28)