proveniens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; proveniensen, provenienser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
proveniensen
ubestemt form flertall
provenienser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[provenie´ns]
ETYMOLOGI
fra engelsk provenience eller tysk Provenienz, til latin proveniens, presens partisipp
av provenire 'komme frem; bli
til, produseres'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
herkomst
; opprinnelse
; avstamning
SITATER
-
plantet gran av god proveniens(Rolf Nordhagen De senkvartære klimavekslinger i Nordeuropa og deres betydning for kulturforskningen 170 1933)
-
det er fem kriterier på et håndskrifts ekthet: proveniens, språk, innhold, skrift og stoff
-
[han] kjøpte seg en desiliterstor andel av en blank væske av ukjent, men trolig høyst lokal proveniens
-
proveniensen [til kirkeklokken] er uklar, men den kommer etter all sannsynlighet fra en av de to nedrevne stavkirkene i området(Terje de Groot Norges kirkeklokker fra middelalderen 732 2025)
2
botanikk
lokalrase av trær