Det Norske Akademis Ordbok

prove

prove 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLprovet, provet, proving
preteritum
provet
perfektum partisipp
provet
verbalsubstantiv
proving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pro:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt prófa, via middelnedertysk proven, fra latin probare 'prøve, bevise'
BETYDNING OG BRUK
jus
 bevise ved vitneførsel, vitnesbyrd
SITATER
  • hvem skal prove, hvem skal vidne
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 55, hvor prøve er trykkfeil)
  • jeg deponerer, at De proved fejl
     (Henrik Ibsen Samlede verker IV 185)
  • hvis han blir provet sannskyldig i å ha gjort det
     (Tidens Tegn 1937/296/4/4)
     | sitat fra Gulatingsloven