Det Norske Akademis Ordbok

prospekter

prospekter 
substantiv
BØYNINGen; prospekteren, prospektere
UTTALE[prospe´ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk prospector 'person som leter etter mineralforekomster, især gull', jf. prospektere
BETYDNING OG BRUK
person som leter etter malm, gull e.l.
SITAT
  • en av de nordmenn som var de første prospektere ved Nome
     (Aftenposten 1937/202/1/1)