prospekter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prospekteren, prospektere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prospekteren
ubestemt form flertall
prospektere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prospe´ktər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som leter etter malm, gull e.l.
SITAT
-
en av de nordmenn som var de første prospektere ved Nome(Aftenposten 1937/202/1/1)