Det Norske Akademis Ordbok

prosodi

prosodi 
substantiv
BØYNINGen; prosodien, prosodier
UTTALE[prosodi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin prosodia, fra gresk prosodia 'sang til musikk, til akkompagnement; stavelseaksent; aksenttegn', til pros 'til' og ode 'sang'; se ode
BETYDNING OG BRUK
1 
metrikk, om klassiske greske og romerske forhold
 (læren om) de forhold i versbygning og verskunst som i antikken gjelder stavelseslengde, i nyere språk trykkrytme
SITATER
  • min skole var ej rar, ej prosodi jeg pløjed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 113)
  • den «romanske» prosodis import! Blir al den digtning egentlig, hvad man kalder «national» digtning?
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 229 1920)
  • den dag idag sitter [folk i nord] og «skanderer» paa antik vis, og mangler egen prosodi
     (Hans E. Kinck Mange slags kunst 104 1921)
  • hvert slegtled har sit leksikon, sine yndlingsstemninger, sine idealer, sin prosa og sin prosodi
     (Gerhard Gran Norsk aandsliv i hundrede aar III 3 1919)
  • [den franske dikteren Nerval] forherliget folkevisens enkle toner med sine assonanser og klaget over rimets, prosodiens og syntaksens tvang
     (Alf Christensen Paul Valéry 42 1952)
2 
språkvitenskap
 læren om rytme, stemmefarge, tonehøyde, pauser m.m. i talen
3 
fonetikk
 beskrivelse av, læren om trykk, stavelseslengde m.m.