Det Norske Akademis Ordbok

propagere

propagere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpropagerte, propagert, propagering
preteritum
propagerte
perfektum partisipp
propagert
verbalsubstantiv
propagering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[propage:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk propagieren, fra latin propagare 'forplante; utbre'; jf. propaganda
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet
 forplante, formere (slekt, stamme, art av levende vesener)
2 
gjøre propaganda
; propagandere
SITATER
  • mens Bjørnstjerne Bjørnson politiserer, Henrik Ibsen propagerer, Jonas Lie debatterer og Alexander Kielland polemiserer, er i all stillhet på Grünerløkken spiret op en frodig historisk-romantisk litteratur
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 26 1932)
  • propagere for de idealer som tjente til å sikre ro og orden
     (Elsbeth Wessel Wien 213 1999)