promulgere
verb
MODERAT BOKMÅLpromulgerte, promulgert, promulgering 
preteritum
promulgerte
perfektum partisipp
promulgert
verbalsubstantiv
promulgering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[promulge:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin promulgare 'offentlig bekjentgjøre'; jf. tysk promulgieren, fransk promulguer, engelsk promulge, promulgate
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, politikk
offentliggjøre (en lov) i vedtatte former
SITAT
-
den tanke at stortinget skulle promulgere en lov uten kongens medvirkning, var imidlertid så usedvanlig, … at motparten ikke trodde venstre ville våge