promontorium
substantiv
BØYNINGet; promontoriet, promontorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
promontoriet
ubestemt form flertall
promontorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[promånto:´rium]
ETYMOLOGI
fra latin promontorium, promuntorium 'nes, odde; forberg,
berghammer'; jf. tysk Promontorium, engelsk promontorium, promontory, fransk promontoire
BETYDNING OG BRUK
2
medisin
fremskytende benparti