promittent
substantiv
BØYNINGen; promittenten, promittenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
promittenten
ubestemt form flertall
promittenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[promite´nt]
ETYMOLOGI
fra latin promittens, presens partisipp av promittere 'love'
BETYDNING OG BRUK
jus
person som gir, har gitt et tilsagn, et løfte