Det Norske Akademis Ordbok

prominens

prominens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prominensen, prominenser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prominensen
ubestemt form flertall
prominenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[promine´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin prominentia 'det å rage frem'; jf. prominent; jf. fransk, engelsk prominence
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være prominent
; fremtredende sosial stilling
2 
prominent person eller gruppe
SITATER
  • prominenser med fine titler
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • en rekke prominenser var … møtt opp i full galla
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 226 2021)