prolongasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prolongasjonen, prolongasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prolongasjonen
ubestemt form flertall
prolongasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prolåŋgaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin prolongatio (genitiv prolongationis), verbalsubstantiv
til prolongare; jf. prolongere; jf. fransk, engelsk prolongation
BETYDNING OG BRUK
det å prolongere(s)
; forlengelse (av avtale,
frist e.l.)
SITATER
-
bevirke prolongation af [stortings]sessionen(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 408)
-
en prolongasjon av den angjeldende ordning(VG 01.06.1971/3)